SARA VINTLAND

Igjen så går det flere dager før jeg i det hele tatt tenker på bloggen min. Jeg er i en
periode hvor tankene mine svever over alt, og da er det ikke lett å priotere bloggen.
Dessuten så blir det ofte kjedelig blogging, sånn som nå. I forrige uke var jeg på
klassetur til Oslo, noe som var veldig vellykket og gøy. Jeg storkoste meg i tigerstaden
sammen med herlige folk. Jeg brukte mye penger, ble inspirert av alt jeg så, fikk fylt
opp klesskapet, spist god mat og sett Oslo fra alle kanter.

Det er så mye lettere å kle seg bedre der, eller i en storby for den saks skyld. Her i
den lille byen jeg kommer fra, er det tights og singlet som gjelder og her føler jeg
meg nesten litt dum hvis jeg kler meg slik som jeg egentlig vil. Neida, det kommer
nok litt av pengene også da.... 

Fremover blir det mye tid til skolearbeid, og forbedring til arbeid fremover. Gleder
meg til å få økonomien på min side, selv om jeg så gjerne skulle ha kommet i gang
med utdannelsen min. Men en ting er  sikkert og visst: en dag skal jeg blir
ambulansearbeider, uansett hva.

Det er visst en stund siden jeg har blogget, og jeg skjønte ingenting når
jeg logget inn og fikk øye på dette nye designet. Uansett, det er en stund siden
sist og det er mye som har skjedd siden den gang. Jeg har en dårlig nyhet å
komme med, kanskje ikke for dere men for meg, og det er at jeg ikke kom inn
på den nye ambulanseskolen i Lillesand. Jeg visste lenge at det skulle komme
en ambulanselinje der, men jeg søkte ikke før jeg fikk greie på annonsen i
lokalavisa mi. Dette skulle bli en skole for både Vest-Agder og Aust-Agder, men
jeg fikk til svar at søknaden ikke ble innvilget fordi at jeg var fra Vest-Agder.

Jeg skjønte veldig lite, da denne skolen i bunn og grunn var for begge fylkene. I tvil
ringte jeg inn til utdanningsavdelingen der jeg fikk til svar at jeg ikke hadde mer
ungdomsrett. Jeg var for gammel, hadde gått for lenge på videregående og hadde
ikke krav på mer. Jeg skjønte hvertfall ingenting, for i annonsen stod det var det var
et pluss å være eldre, mer erfaring og i tillegg ha fører bevis på klasse B. Så her
sitter jeg da, og er tilbake på null. Det er så kjipt, at det skal være så vanskelig å få
det til. Jeg skjønner hvertfall ikke at de skal komme med et tilbud som gjorde at jeg
fikk tilbake håpet, men som tydligvis ikke skal være sånn likevel.  

Klagebrev er sendt, uten at jeg tror at det vil endre saken noe særlig. Sint er jeg, men
så lite jeg kan gjøre. Jeg føler at jeg har livet mitt på pause, uten at jeg kommer noen vei.
Jeg får ta ting som det kommer og trolig blir det "enda et friår" på meg, hvor jeg skal 
jobbe og atter en gang bli sittende fast i hjembyen min. Det er kjipt, men slik er nå livet. 

Hospitering i Horten, var mildt sagt i Lykkerus. 

Hahahahaha, skjer med at det er folk som er inne på denne bloggen selv
om jeg aldri blogger lengre? Uansett, det er jo evigheter siden jeg gav lyd
fra meg på denne bloggen. Det er jo egentlig ganske skammelig, for denne
bloggen burde egentlig blitt slettet for lengst. Men, det er så vanskelig å slette
noe så kult og fint.

Uansett, det skjer så lite og mye i livet mitt samtidig. Jeg kan si at jeg har det
kjempe fint for tiden - jeg har en utrolig kjæreste, jeg skal bli fadder til mitt flotte
tantebarn, jeg blir tante på nytt i august, jeg har en flott familie, noen flotte folk
rundt meg, jeg skal til amerika i jula, og det går utrolig bra på skolen.

Nei, nå var det nok for denne gang. SE YAH <3 <3 <3 <3 <3

Mye har skjedd siden sist, og jeg lever livet som en trøtt skolenerd til de
grader. Det hjelper når det vises på karakterene, virkelig. Ellers så har jeg
gjort noe drastisk med håret ,igjen. Jeg har lenge hatt lyst til å klippe
sidecut, og i går måtte jeg bare gjøre det.....

Og jeg har selvfølgelig ikke fått kameraet tilbake, så iphonen får duge.

Jeg tenkte jeg skulle komme med en liten nyhet, som gleder mitt hjerte
noe veldig. Ikke nok med at jeg har fire nydelige tantebarn fra før av, men
i august skal jeg bli tante for femte gang. For meg er det like gøy hver gang,
og alle mine tantebarn betyr alt for meg. Jeg gleder meg til å få en ny en til
å skjemme ut. Det er en fantastisk følelse! 

Jeg elsker å være tante, og det som er så greit er at da trenger jeg ikke å få
barn med det første, for jeg kan bare låne mine tantebarn hvis jeg føler for å
leke litt mor. Gleder meg til å synge til babyen ordentlig, og ikke bare via magen.



Gammelt bilde, men likevel helt herlig! 

.... ER SKUFFELSEN

Men jeg regner med at jeg klarer meg.

Det skjer mye og lite i livet mitt for tiden, og av den grunn blir ikke bloggen
førstepriotert, selvfølgelig. Det går mye i skole for tiden, da jeg bruker tid på
å komme meg ordentlig inn etter noen veldig sløve måneder. Nå er det kun
toppkarakterer som gjelder, og da må det jobbes hardt.

Dessuten så er det trening på gang igjen, etter nesten tre uker uten ordentlig
trening- jeg holder på å bli gal, så det skal bli deilig å komme igang igjen. Det
blir mye fram og tilbake, men jeg skal ta det rolig. Jeg begynte nok litt hardt.

Så derfor kan dere heller bli positivt overrasket om jeg blogger! Bedre det enn
all den kjedelige bloggingen hele tiden.  

Jeg har en fantastisk nyhet å komme med, for min del men kanskje ikke for alle
andre.  Det har lenge vært snakk om en tur til Florida med familien, og endelig
er det klart. I morgen skal vi bekrefte turen, og 18. desember setter hele familien
kursen mot statene for å feire jul der. Dit blir vi til 7. januar, da turen går hjemover
igjen. Det er en god stund til, men siden vi er så mange så fant vi liksågodt ut at
vi skulle bestille og bli ferdige med den delen.

Vi skal være der i nærmere tre uker, og på disse ukene skal vi gjøre en rekke ting.
Vi skal blant annet bo to plasser, nord for Miami og i Orlando. Jeg har ikke ord for
mye jeg gleder meg til å komme tilbake til statene. Til landet, folkene og de billige
butikkene. Dette blir min andre jul i statene, og jeg er veldig klar, og veldig heldig.

I dag har jeg, etter min mening, gjort noe stort noe. Jeg har kanskje gjort noe
som kan endre livet mitt, og som gjøre så mye med livet mitt. Jeg har nemlig
sendt inn min søknad på den nye ambulanseskolen som kommer i Lillesand.
Det er vel i bunn og grunn min eneste sjanse for å komme inn på en ambulanse-
skole, for hvis ikke må jeg ta en annen omvei.  

Dette er en ambulanseskole litt utenom det vanlige, da vi ikke sender inn en søknad
som vanlig videregående etter helse- og sosialfag, men dette er en liten ekstra
skole for dem som kanskje har det litt som meg. Jeg har ikke krav på mer skole på
videregående, så denne skolen er skikkelig bra for min del.

Jeg har sendt med en attest for min hospitering i ambulansen tidligere, og nå kan
jeg ikke annet enn å krysse fingrene og vente. Jeg håper på det beste, og jeg håper
at det går min vei nå. #denfølelsen

 

Jeg vurderer å kjøpe ny shampoo, og jeg vil bestille det fra nettet. Men, det finnes
så mange forskjellige merker å velge mellom. Så derfor vil jeg ha deres hjelp. Jeg
skal bestille fra ingen andre enn blivakker.com, men jeg aner ikke hvilket merke
jeg skal velge først, så kom gjerne med tips.